;

Kunstner i det grønne

– Jeg kjenner meg forankret i skaperverket, og Gud som skaperen, sier kunstner og forfatter Barbro Raen Thomassen.
– Jeg kjenner meg forankret i skaperverket, og Gud som skaperen, sier kunstner og forfatter Barbro Raen Thomassen.

Tekst og foto Per Arne Gjerdi – publisert 27.09.2021

Frøet er en viktig fellesnevner når Barbro Raen Thomassen kombinerer kunstnervirksomhet, engasjement for naturen og livet i en stor kjøkkenhage året rundt.

Planen var å besøke Barbro Raen Thomassen høsten for et par år siden, da den siste boka hennes, Jord og himmel om du vil, kom ut. Men noe kom i veien. Så ble det vinter, etterfulgt av en pandemi.

Men siste onsdag i august er vi omsider hjemme hos henne på Røynås i Birkenes, 30 km fra ­Kristiansand og 24 km fra Lillesand. Bokas baksidetekst forteller at hun er visuell kunstner og forfatter, og bor med mann og høns på et småbruk. Vi skal snart treffe dem alle. 

Inne i skogen

Aller først byr Barbro på utendørs lunsj med speil­egg, brød og salat, samt dessert med bær. Den kortreiste maten kommer fra kjøkkenhagen vi ser ned på der vi sitter utenfor boligen. Derfra ser vi også verkstedbygningen, hvor både hun og Tore har sine arbeidsrom. 

Opprinnelig bodde kunstnerparet på Steindal utenfor Lillesand, der alle tre barna deres vokste opp. De hadde ingen planer om å flytte. Ikke før de fikk nye E18 som støyfull nabo, og måtte tenke nytt. Det endte med at de bygde hus her, langt inne i skogen.

Vokste opp på landbruksskole

Barbro tilbrakte starten av sitt liv i Stokke, der faren var hagebrukslærer på Gjennestad. Men etter halv­annet år brøt familien opp og landbruksskolen i Søgne ble Barbros oppvekstmiljø. Der fikk hun som 11-åring også sommerjobb, og luket ugress blant gulrøtter, bønner, purre og løk. 

– Når jeg ser det i ettertid, var det jo et privilegium å vokse opp på en landbruksskole.

Barbro forteller mens vi beveger oss ned trappe­stien fra boligen til verkstedbygningen, og langs en steinmur inn mot den store kjøkkenhagen. 

– Det var en grop her foran verkstedet mot sør, så det falt helt naturlig å legge kjøkkenhagen der, med tanke på sol og le. Vi planla hagen før vi bygde verkstedet, forklarer hun.

  – Her har vi staudebed og litt urter nærmest huset. Og her har vi jordbær, som vi fryser og ­lager syltetøy av, og er selvforsynt med hele året.

På veien passerer vi en dør i muren.

  – Det er jordkjelleren. Her lagrer vi poteter, gulrøtter, pastinakk, neper, rødbeter og epler. Det er frostfritt, så her kan det stå helt til våren. Så håper vi på en god druehøst, sier hun og peker på druene som vokser langs steinmuren.

  – De er veldig gode til å lage saft av, har vi funnet ut.

I steinmuren har også tre linjer med store bokstaver fått synlig plass: 

LENGST INNE
LENGST INNE
EIN GRØN LYD

Teksten er en av flere som poeten Paal-Helge Haugen skrev til Barbros frø-objekter hogd i stein. 

Les hele portrettet i Agenda 3:16s papirutgave nr 6/2021. Får du ikke bladet kan du abonnere her.

Tidligere portretter:

  • Vi kjenner henne som popartist. Nå har Venke Knutson startet folkebevegelse mot ensomhet.
  • – Det er fint å få lov til å være med i noens liv. Men man utsetter seg kanskje litt for å føle mange ting, sier Trygve Skaug.
  • – Min tro handler nesten utelukkende om nåde. Den kan oppsummeres i to ord – Ja takk!