Friheten skal feires, men også beskyttes
Tekst Per Arne Gjerdi Publisert 27.04.2021
Det gir stor mening å feire friheten, slik vi gjør det i Norge i mai. Men friheten må også beskyttes, og ikke tas for gitt, understreker Henrik Syse. Ødeleggende ideologier, religionsforfølgelse og brudd på menneskerettigheter er utviklingstrekk flere steder i verden.
Hva er frihet? For å sette i gang refleksjonen rundt dette store og mangetydige ordet, kontakter vi Henrik Syse. Han er filosof og har gjennom sitt arbeid med politisk filosofi, rettsfilosofi og moralfilosofi stadig vært i berøring med frihetsbegrepet. Han har skrevet en rekke bøker, blant annet Det vi sier til hverandre, der han forsvarer en ytringsfrihet med få begrensninger, men også viktigheten av etiske grenser og moralsk ansvar.
Syse er til daglig forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO) og var fra 2015 til 2020 medlem av Den Norske Nobelkomité.
Nasjonens frihet
– Innenfor filosofien foregår det mange diskusjoner om frihet, og det kan være viktig å holde disse fra hverandre, sier Syse.
– For det første har vi den politisk-nasjonale diskusjonen om frihet. Den spilte en stor rolle for eksempel i kjølvannet av andre verdenskrig, men også generelt i byggingen av nasjoner på 18- og 1900-tallet. Da handler det om at en nasjon skal være fri til å bestemme hvordan den legger opp sitt liv, og til å lage sine egne lover, uten innblanding fra andre nasjoner.
Dette sier ikke nødvendigvis noe om hvor frie de som bor i det landet er, selv om de to tingene i en del tilfeller går hånd i hånd, poengterer Syse.
– Når et land er fritt, skal også folket være fritt, sier vi gjerne. Det er den friheten vi feirer her i Norge på 17. mai. Så er diskusjonen hvordan vi kan være tilsluttet noe større, som for eksempel FN, NATO og EU, og samtidig ivareta nasjonens frihet.
Enkeltmenneskets frihet
– Det leder oss over til enkeltmenneskets frihet, som også kan diskuteres politisk. Hvordan skal lovene se ut, for at den enkelte skal ha mest mulig frihet? Mange har opp gjennom historien ment at mennesker ikke bør ha så mye frihet, fordi enkeltindivider kan ødelegge mye, eller gjøre ting man ikke bør gjøre, sier Syse.
I mesteparten av kristenhetens historie har heller ikke kirken vært spesielt opptatt av religionsfrihet for alle, påpeker han. Engasjementet for frihet har mest vokst frem når man selv har kommet i mindretall.
– Religionsfrihet er viktig også som en beskyttelse mot overgrep fra staten eller fra andre mektige institusjoner som kan tråkke på enkeltindividets verdighet. Og den tanken kommer i stor grad fra kristen tenkning, dette at man har verdi som individ skapt av Gud. Veldig mye ved den moderne politiske tenkning om individets frihet har røtter i kristendommen.
Er frihet en illusjon?
For det tredje nevner Syse den mer rent filosofiske diskusjonen om frihet, som er diskusjonen om hvorvidt frihet finnes overhodet.
– Er frihet en illusjon? Er vi egentlig, fordi vi er materielle vesener, styrt av naturlover, men så tror vi likevel at vi er frie? Det er også andre former for predestinasjonslærer, dvs. lærer om at alt er forutbestemt. De kan komme i både teologiske og naturvitenskapelige varianter. Her nærmer vi oss store filosofiske, men også psykologiske diskusjoner. Én måte å finne en løsning på disse diskusjonene på, er ved å følge Immanuel Kant som insisterte på at vi riktignok er del av en verden der ting er forutbestemt ut fra årsak og virkning, men det er en verden der vi samtidig er fullt ut frie – det er jo slik vi helt klart opplever det: at vi er frie vesener, sier Syse.
– Vi er borgere av to verdener, sier Kant. Og selv om det nok ville ha sett annerledes ut dersom vi så det fra Guds eller evighetens synsvinkel, er vår opplevelse av frihet reell for oss, legger han til.
– Den filosofiske diskusjonen kan egentlig deles i tusener av underkategorier, men den handler primært om dette: Hva er egentlig frihet? Og er friheten reell?
(…)
Les hele hovedsaken i Agenda 3:16s papirutgave nr 3/2021. Får du ikke bladet kan du abonnere her.
