Gladstone R. Kumar er kalt til å bygge

Skrevet av Birgit Nersten Lopacki

En splittet familie ble forsonet da indiske Gladstone Rajesh Kumar ble født. «Gå og bygg» var kallet han fikk fra Gud som 20-åring. Han bygger mennesker og han bygger broer så kirker kan stå samlet og være ett.

«Det er lite sannsynlig at vi greier å redde både mor og barn, dere må regne med at en av dem dør». Gladstone Rajesh Kumar og kona Priya ventet sitt første barn. Hun var sju måneder på vei, fostervannet var svært lavt og hjerteslagene uregelmessige. Sykehuset hadde forsøkt å sette i gang fødselen uten hell, men veene kom ikke. Legene ved sykehuset bestemte seg for hastekeisersnitt, men trodde ikke både mor og barn ville overleve.

– Vi brukte motorsykkel for å komme oss fra sted til sted på den tiden. Det var ingen annen transport der vi reiste og vi visste ikke at gravide burde unngå å kjøre motorsykkel, forklarer Gladstone.

Lille Justina veide bare 1,3 kilo og var litt lenger enn farens hånd da hun ble født i januar 2005.

Utstøtt
Sammen med kona Priya, leder Gladstone Rajesh Kumar Normisjons Asiabase, et koordineringssenter for kapasitets – og kompetansebygging i Bangladesh og Normisjons satsning i Asia.

Gladstone er født i Sør-India og eldst i en søskenflokk på fire.

– Jeg var limet i familien da jeg ble født, forteller han.

Foreldrene giftet seg mot familienes vilje og ble utstøtt. Farens strengt hinduistiske familie kunne ikke akseptere en jente fra en kristen familie. Heller ikke hennes familie var fornøyd med datterens valg. De som trådde støttende til for det unge paret, var lederne i den lokale menigheten som Gladstones foreldre tilhørte.

Men da Gladstone ble født, la familiene på begge sider vanskelige relasjoner til side og kom på besøk. Situasjonen ble noe bedre, men Gladstone forteller at de som barn likevel merket at de ikke var gode nok, spesielt for farens familie. 
– De behandlet oss som mindreverdige fordi vi var kristne, sier han.

Kalt til å bygge
Til tross for at misjonslederen vokste opp i en kristen familie, hadde han ingen personlig relasjon til Gud som barn. Han gikk på internatskole langt hjemmefra og var mye syk, lungene var dårlige og svake. Vendepunktet kom i et sterkt møte med Gud da han ble helbredet i tenårene. Tenåringen begynte å utforske Bibelen og Guds ord. I flere år dro unggutten sammen med gode venner til et avsidesliggende sted for å faste og be tre dager den siste uka i desember. 

– Vi takket Gud for året som var gått, ba for det nye året og om Guds ledelse.

Les hele portrettet i papirutgaven av Agenda 3:16 nummer 11/2016