Når berøringen uteblir

Fysisk berøring er viktig for å kjenne oss bedre, mener psykologene Ida Brandtzæg og Stig Torsteinson. At vi under pandemien ikke får brukt alle sansene våre, har konsekvenser. Ikke minst for de mest sårbare blant oss.   

Tekst  Per Arne Gjerdi

Da Norge stengte ned i mars i fjor, og sosial distansering ble den nye normen, visste vi ikke hvor lenge «dugnaden» skulle vare. Men vi forsto at klemmer og håndhilsing måtte vente en stund. Nå, et år etter at pandemien rammet hele verden, har vi begynt å merke konsekvensene. 

«Fysisk kontakt med dem vi er glade i, har en enorm betydning for hvordan vi opplever
stress, frykt og smerte», skrev psykologene Ida Brandtzæg og Stig Torsteinson i en artikkel på nettstedet psykologisk.no i april. 

De aller fleste av oss kan tåle, også i en lengre periode, at den fysiske berøringen uteblir. Men for sårbare, som våre gamle og syke, kan nettopp mangel på berøring ha tyngre konsekvenser, hevder psykologparet.

Trøst, omsorg og beskyttelse

Agenda 3:16 tok kontakt med Brandtzæg og Torsteinson, for å finne ut mer om nettopp dette: Hvor viktig er egentlig den fysiske berøringen? 

(…)

Les hele saken i Agenda 3:16 papirutgave nr.1/2021. Er du ikke abonnent kan du bestille bladet her

---